Fremmede språk
for dyslektikere

Lese- og skrivevansker er et svært vanlig problem. I USA er det antatt at mellom 7 og 15 prosent av befolkningen har problemer med å lære å lese og skrive. En liten andel av disse har vanskeligheter på grunn av feilutviklet hjernekapasitet eller fysisk handikap, for eksempel nedsatt syn eller hørsel. De aller fleste har sine problemer på grunn av det som kalles dysleksi.

Forskning om dysleksi har pågått aktivt siden 1970-tallet og vi vet i dag mye om problemet. Andelen dyslektikere varierer ganske mye etter morsmål.

  • Tyskland, Østerrike, Finland og Hellas har bare 2-3% dyslektiker.
  • I Sverige, Norge, Holland, Italia og Spania, er vi på 5-8%.
  • I Danmark, Frankrike og England er enda høyere.

De store forskjellene kommer av hvordan språkenes rettskrivning stemmer overens med uttalen. De først nevnte språkene har en ganske strikt og regelmessig fonetisk staving, mens det både på engelsk og fransk er nokså stor variasjon i hvordan orden staves.

To forskjellige grunnårsaker til dysleksi

Det er i hovedsak to ulike nevrologiske forandringer som skaper vanskeligheter med å lære å lese og skrive. Den ene er synbasert og gjør det vanskelig for hjernen å skjelne mellom bokstaver som skiller seg fra hverandre bare ved rotasjon eller speiling. Mange oppfatter bokstavene b, d, p og q som å være den samme.

Den andre er at den fonologiske forvandlingen av bokstavsekvenser til ord fungerer fdårlig. Dette er betydelig mer vanlig enn den første formen. For å forstå denne mekanismen, må man innse at språk er lyd. Når vi leser en tekst forvandles ordene til språklyder inne hodene våre. Vi vet i dag at vanskelig med denne fonologiske avkodingen kommer av at den grå massen i en del av den venstre tinninglappen i hjernen har høyere tetthet enn normalt. Det er en forandring som oppstår på fosterstadiet, når nevroner dannes i hjernens sentrum og migrerer ut til hjernebarken. Man har til og med funnet de genetiske forandringene som forårsaker at det fortetter seg i dette lille området.

Dette betyr ikke at det ikke er noe å gjøre for dyslektikere. Hjernen er meget formbar. Andre deler av den kan ta over funksjonen. Det krever mye ekstra trening, og man vil aldri bli like rask som med normal hjernestruktur.

Alt dette og mye mer kan du lese om i den fascinerende boken Reading i Brain av Stanislas Dehaene. Hans forskergruppe i Frankrike har i mange år fordypet seg i den  nevrologisk bakgrunnen for vår språkbearbeidelse.

Tradisjonell undervisning fungerer dårlig

Hvis man forstår denne bakgrunn, så forstår man også hvorfor tradisjonell undervisning i fremmede språk fungerer så dårlig for dyslektikere. Det er et godt dokumentert at mange barn ikke tar til seg undervisning i engelsk eller går ut av skolen med svært mangelfulle kunnskaper. At det likevel er mulig for dyslektikere å lære andre språk, ser man av at dyslektiktiske barn som flytter til et annet språkmiljø lærer språket omtrent like raskt som ikke-dyslektikere.

Dyslektiker må ha en sterk auditiv språkoppfattelse før de kan begynne å ta til seg tekstgjenkjennelse. Spesielt gjelder det for sistnevnte kategori, som har problemer med fonologisk avkoding. Nesten all språkundervisning i skolen er tekstbasert, fordi det er det eneste som så langt har fungert i et miljø med en lærer på 20-30 elever.

Et mer effektivt alternativ

Med våre språkkurs i mobiltelefon, kan eleven øve selvstendig både i klassen og gjøre lekser. Lærerens rolle blir mer støttende og rådgivende, noe som betyr at en lærer kan hjelpe ganske mange flere elever i løpet av en skoletime.

For at progresjonen i læringen skal bli best mulig, anbefaler vi en litt annen rekkefølge i bruken av kursene sammenlignet med ikke-dyslektikere.

  1. Man starter ved å lytte til setningen minst 5 ganger.
  2. Deretter spiller man inn seg selv og sammenligner med lærerstemmene minst 10 ganger.
  3. Når man har gjort det, ser man på fasiten for oppgaven, ser på oversettelsen, (eller får hjelp til det) og går videre til neste oppgave.
  4. Når man har gått gjennom alle oppgavene en gang, går man går tilbake og gjør dem om igjen.Nå lytter man etter hvilken lyd som tilsvarer den bokstaven der det er hull i setningen. Man repeterer setningen 3 ganger og sammenligner hver gang med lærerstemmene. Denne delen av kurset kan bli ganske tidkrevende, og avhengig av elevens lese- og skriveferdigheter kan det bli nødvendig å redusere antall ruter som skal fylles ut før man ser i fasiten for å komme videre.
  5. Når man har gått gjennom trinn 1 av kurset to ganger denne måten, bør eleven kunne fortsette på vanlig måte. I kursdel 2 gjentar man setningen minst 10 ganger med sammenligning med lærerstemmene og alle de tomme rutene i setningen fylles ut.
  6. I det tredje trinnet repeterer man enda en gang og fokuserer dessuten på oversettelsen - både ord-for-ord og oversettelse av hele setningen. Her kan læreren trenge å hjelpe slik at ordförståelsen blir den rette.

Vi har testet vår pedagogikk på noen få dyslektikere, med svært gode resultater. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger, slik at vi dels kan overbevise flere skoler om at de faktisk kan gi dyslektikere gode kjennskaper fremmede språk og dels for å kunne gjøre våre kurs enda bedre.

Fremtiden

Vi har planer om å gjøre alle norske tekster i kurset tilgjengelig gjennom tale-syntetisering, men det er en stor oppgave og det vil ta tid. Kursene som er tilgjengelige i dag representerer allerede en stor forbedring av dyslektikeres situasjon.